Romsdalshalvøya
Interkommunale
Renovasjonsselskap IKS
RIR Næring

Sikring av last

Langs veien inn mot gjenvinningsstasjonene finner man alt fra sofaputer til finérplater. Dette er en konsekvens av at bilister ikke alltid er like nøye med å feste lasten på sikrest og best mulig måte.

Leidulv Inderhaug, daglig leder ved Team Trafikkskole i Molde, opplever at sjåfører som oftest ikke har særlig god kunnskap om lastsikring før de tar deres lastsikringskurs. Han kan fortelle at det er et problem med sjåfører som ikke sikrer godt nok, og som sier at de "skal bare...". Han merker dog bedring underveis i kurset, og at de som tar kurset opptrer lærevillig og motiverte.

Sjåfører som "skal bare" har også Joakim Sæther, fra faggruppe kjøretøy i Statens Vegvesen, lagt merke til.
- En del har manglende sikring, og dekker ikke lasten godt nok. Mange mener at tunge ting står godt, og dermed ikke er nødvendig å sikre, forteller Sæther. Han legger til at stropper som enten ikke er montert eller er slakke også kan være et problem.
- Det er bedre med ei festestropp for mye, mener Sæther.

Som nevnt havner mye last som har glidd av langs veikanten og i grøfter. Samtidig minner Inderhaug på at det også kan føre til person- og kjøretøyskade. Dette kan føre til inndragning av førerretten. Joakim Sæther legger til at i verste fall kan det føre til dødsulykker eller alvorlige skader.

Det aller første de aspirerende lastsikrerne gjøres oppmerksom på når de melder seg på lastsikringskurs hos Team Trafikkskole er bruksforskriften om hvordan lasten skal sikres.
- Fremover, bakover og sidevegs, forklarer Inderhaug. Han gir følgende råd for å sikre lasten på best og mest effektiv mulig måte.
- Best mulig friksjon mellom gods og lastbærer, ha stropper som passer det du skal frakte, og passer til stroppefestene i lastebæreren, avslutter han.
Som både Sæther og Inderhaug poengterer, det er ikke alltid best å tenke at man "skal bare", man skal tross alt ha med seg all lasten helt frem.
Illustrasjon-vegvesen-1-trans.png

Gjeldende regler for lastsikring

Fra kapittel 2 og 3 av vegtrafikkloven.

§ 3.Grunnregler for trafikk.
Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

§ 13. Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer.
Kjøretøy skal være bygget, innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at det kan brukes uten å volde unødig fare eller ulempe og uten å skade veg.
Departementet gir nærmere bestemmelser om bruk, og om konstruksjon, innretning, vekt, mål og utstyr, herunder verneutstyr, m.m. for de forskjellige grupper av kjøretøyer, og om last og antall personer kjøretøyet kan føre.

Fra forskrift for bruk av kjøretøy kapittel 3.

§ 3-2. Plassering og sikring av gods.
1. Gods skal være plassert slik at føreren har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig. Verken påbudt lys eller kjennemerke må være tildekket.
2. Godsets vekt skal være mest mulig jevnt fordelt på hjul på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20% av kjøretøyets aktuelle totaltvekt skal hvile på styrende hjul.
3. Godset skal være sikret slik at det ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av kjøretøyet eller framkaller unødig støy.
Ved transport av plater med større bredde enn lastbæreren, skal skråstilt lastestativ benyttes, slik at lasten kan holdes innenfor kjøretøyets bredde.

Kilde: Lovdata.no