Anlegget

Nesten alt avfall som kommer inn porten i Årøsetervegen 56 blir også transportert ut igjen, bare med andre og større biler. Slik sett er anlegget i dag mye mer et omlastingsanlegg enn et avfallsdeponi. I stedet for bare å bli samlet i ei fylling blir avfallet sendt til behandlingsanlegg som råvare for ny produksjon. Mellomlagring av avfall foregår kun i den grad det er nødvendig for å oppnå en fornuftig logistikk og avsetning.

Brennbart restavfall blir knust og pakket i baller før uttransport. Dette gir større fleksibilitet i transporten, ved at vi ikke er avhengig av en bestemt type bil, samtidig som det reduserer søl og og rot på anlegget. Plast og papp blir presset til baller samme dag som det kommer inn til anlegget og sendes fortløpende videre. Papir blir mellomlagret den tiden det tar å samle inn nok til å fylle en bil.

Avfallsdeponiet er fortsatt i drift, men i lite omfang. I dag brukes det kun til ikke-brennbart avfall, hovedsakelig fra næringsvirksomhet. I 2014 ble 2475 tonn lagt på deponi, mot 1837 året før og 1110 i 2012. Økningen skyldes økte leveranser fra næringsvirksomheter.

Inne i avfallsdeponiet dannes metangass. Her er det bakterier som i prosessen med å bryte ned avfallet sørger for å danne gass. Det er denne gassen som tidligere var kjent som "RIR-lukta". Nå for tida hentes gassen ut gjennom brønner i fyllinga og blir sendt til brenning i en fakkel.

I årene 2005-2011 ble gassen ledet gjennom en rørledning til en gassmotor som produserte elektrisk strøm. I disse årene var RIR-anlegget nesten selvforsynt med strøm, samtidig som spillvarmen fra gassmotoren ble utnyttet til å varme byggene på anlegget.

Ettersom det de senere årene har blitt lagt veldig lite nedbrytbart avfall på fyllinga, har også gassmengden gått ned. I 2011 ble mengden for liten til å brukes til strømproduksjon, og RIR måtte gå tilbake til å brenne gassen i fakkel.