Hvor blir det egentlig av plasten du kaster?

Når du legger tomme yoghurtbegre, plastflasker og slitte plastposer i plastsekken, gjør du faktisk mer enn å rydde unna søpla – du setter i gang en verdifull reise for materialene. Men det er kun plastemballasje som får bli med på denne reisen. Glem lekebiler, hagemøbler og plastbøtter – de har sin egen vei å gå.

Første stopp etter at vi henter sekken din, er Årødalen. Her blir plasten presset sammen i store baller, klare for transport videre til spesialiserte sorteringsanlegg andre steder i landet. Og det er der den virkelige magien skjer: Plastemballasjen du sorterte går gjennom avanserte maskiner som skiller de ulike plasttypene fra hverandre. En sjampoflaske er nemlig ikke laget av samme plast som en skinkepakke – og de må skilles før noe kan gjenvinnes. Ved hjelp av teknologi som tromler, sikter og infrarøde sensorer blir plasten sortert etter type, som for eksempel PET, PP og HDPE.

Etter sorteringen sendes plasten til materialgjenvinning. Der smeltes den om til små plastkuler – granulat – som senere brukes til å lage nye produkter. Kanskje blir din gamle yoghurtboks til en stol, en blomsterpotte eller emballasje på nytt. Resultatet? Mindre behov for ny plast. Lavere energiforbruk. Mer bærekraft i hverdagen.

Men hvor ren må plasten være?

Tommelfingerregelen: tom og lett skylt. Ingen trenger å stå med tannbørste og zalo. Men matrester og kliss må vekk – både for å hindre lukt, mugg og rottefest, og for å sikre at plasten faktisk kan gjenvinnes.

Enkle tips:

Skyll med kaldt vann rett etter bruk – da slipper du å skrape fasttørket saus. Ingen såpe trengs – vann holder i massevis. La emballasjen tørke før du legger den i sekken – da unngår du lukt og mugg.

Ved å gjøre din lille del, sørger du for at plasten ikke ender opp som problem – men som ressurs. Så neste gang du skyller en yoghurtboks og hiver den i sekken, kan du klappe deg selv på skulderen. Du har nettopp gitt plasten et nytt liv.