RIR | Paradokset i avfallsdunkene: Feilsorterer mye, men topper landet når de prøver
Privat Næring

Sist oppdatert: 19.11.2025

Paradokset i avfallsdunkene: Feilsorterer mye, men topper landet når de prøver

En ny plukkanalyse slår fast at husholdningene i RIR-området kaster spiselig mat, brukbare klær og store mengder plast rett i restavfallet. Tallene viser samtidig et paradoks: Når folk først sorterer, gjør de det bedre enn nesten alle andre i landet.

I oktober 2025 gjennomførte Norwaste på vegne av RIR en avfallsanalyse av restavfall og kildesortert matavfall fra husholdningene i eierkommunene.

De som bor i RIRs dekningsområde kommer generelt bedre ut enn landssnittet, men analysen avdekker at hele 45,2 prosent av restavfallet er feilsortert. Det som skiller seg mest ut, er matavfallet. Hver femte kilo restavfall er mat (19,4 prosent), og over halvparten av dette er fullt brukbart. Det betyr at rundt ti prosent av alt restavfall består av ren, spiselig mat – brød, middagsrester, frukt og grønt. Det er et nivå som overrasker.

Plastemballasjen er neste gjenganger. Selv om RIR ligger bedre an enn landet ellers, utgjør plastemballasje 7,5 prosent av restavfallet. Utsorteringsgraden stopper på 65 prosent. Det betyr at én av tre plastenheter aldri havner i plastsekken. For en fraksjon av kildesorteringen som både er synlig og velkommunisert, viser tallene at potensialet fortsatt er stort.

Det er likevel borettslagene som leverer de mest markante funnene i rapporten. I bynære blokkområder besto 4,2 prosent av restavfallet av tekstiler, og de som analyserte innsamlet avfall fant flere plagg som fortsatt hadde prislappen på. Samme område hadde også mest hageavfall i restavfallet – 6 prosent – mer enn i villaområdene. Det gir en klar indikasjon på at tilgang til leveringsløsninger og informasjon varierer nok til å påvirke sorteringsvanene.

Batteribomben

RIR har batterihenting hvor egne poser henges på dunken for glass-og metallemballasje. For ett av områdene som ble analysert var det 6,1 batterier per 100 kilo restavfall, mer enn dobbelt så mange som i de andre områdene. Batterier i restavfall er en kjent brannårsak i Norge og et av avfallsbransjens mest kostbare sikkerhetsproblemer. Variasjonen mellom områdene tyder på at enkelte områder enten ikke kjenner ordningene, eller mangler gode leveringspunkter.

Det positive oppsvinget etter at analysene er lagt frem, var at når beboerne først sorterer matavfall, gjør de det nesten perfekt. Hele 95,3 prosent av matavfallet i grønne poser er korrekt sortert. Det er bedre enn alle sammenlignbare analyser i landet. RIR sitter dermed på en tydelig innsikt: Utfordringen er ikke kvaliteten – men deltakelsen.

Sammenligningen med tolv andre kommuner viser at RIR har lavere matsvinn, mindre plast og mindre glass i restavfallet. Likevel viser analysen at forbedringspotensialet er betydelig. Mindre spiselig mat i restavfallet, høyere plastutnyttelse og færre batterier er de mest akutte tiltakssonene.

Plukkanalysen fra 2025 tegner derfor et tydelig bilde av RIRs husholdninger: De sorterer bedre enn landet, men de kaster fortsatt store mengder mat, plast og brukbare gjenstander rett i restavfallet. Det er både en utfordring – og en mulighet.

En gullgruve av forbedringsmuligheter

Sammenlignet med tolv andre kommuner i 2024–2025 har RIR:

  • mindre matsvinn i restavfallet
  • mindre plast i restavfallet
  • mindre glass
  • mindre tekstil
  • renere matavfall

Men tallene peker også på en vei videre:
Færre batterier i restavfallet, mindre spiselig mat i dunkene – og en vesentlig forbedring i plastsorteringen.